søndag 8. november 2009

Up, down, all around


Hei verden. Nå skal dere få litt sladder her. Nei, ærlig talt, dette er ikke noe sladderblogg, ikke pokker. hihi. Men. Min dag. Jadda. Stod opp, dusjet, dro til karatestevnet 12, var i kantinen i 2-3 timer, og var sammen med Lars Albert og resten av karategjengen i 2-3 timer. Lars Albert var kjempeflink, vil jeg si. Han ble slått til, stakkaren. Hold på å dø på meg, blir bare nervøs. Men han er flink, det er sant. Han vant 2 plass i 16-18års klassen og 3plass i åpen klasse. Og det vil jeg påstå er bra! Snakket med en fra Narvik, han vant 1plass i 16-18 års klassen og åpen klasse for menn. OG beste deltaker menn. Imponerende. Narvik har en utrolig bra klubb, det vises på hvert stevne. Og de virker så greie, får liksom skikkelig lyst til å snakke med dem. Så det gjorde jeg i dag. Etter fem år... Jatta. Gleder meg til neste år.



Lars Albert helt til venstre, på 2 plass og Tord fra Narvik i midten på førsteplass. Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg glemte kameraet, så måtte bruke telefonen.

Å være på stevnet var litt spesielt, for jeg har ikke hatt noe 'kontakt' med karaten siden jeg sluttet. Har heller ikke har behov for det. Men det frister. Jeg ser potensialet i det, og kjente godt at jeg savnet det da jeg stod å så på kampene. Jeg er ikke en fighteperson, men jeg elsker øvelsene, der man kan bare leke seg, eller bare rett og slett få slått av seg litt frustrasjon. Herlig. Får se videre, kanskje jeg gir det en sjanse.


Kom hjem i halv-seks tiden, og da hoppet jeg i dusjen. Iskald. Det er SÅ kaldt ute for tida, og det setter seg i ben og marg. Fælt er det. Enda mer klaging er at jeg har hatt vondt i hodet i stort sett hele dag og fikk skallebank nå i kveld. Lå med en kald våt klut over øynene mens jeg hørte på Crocodile dundee. Ja, kan de utenat, så det er nok å ligge å lytte. Hysterisk morsomt. Nå er klokken snart midnatt, mamma og pappa la seg for en halvtime og er nok sløknet nå. Jeg skal bare blogge meg ferdig og så tror jeg at jeg og blir å legge meg ned. Sitter i senga, prøver å holde varmen inni meg. Tror kanskje jeg har så vondt i hodet pga nakken. Jeg er helt stiv i nakken, så det er sakte bevegelser for meg. Helt for ....... Pain, liksom.


Men. Vil bare vise litt begeistring for tv. Jeg ser lite på tv, jeg ser på Grey's anatomy og to andre serier. Grey's er jo bare en gang i uka, men de to andre er fra mandag-fredag. Heldigvis. Veronica Mars, og Gossip girls. Jeg har ledd lenge av folk som ser på Gossip girls, for jeg trodde det var skikkelig teit, men det er jo fantastisk! Det ersladder, sex, skandaler, mote, penger og gutter. Heeeerlig sier jeg bare. Også er det jo Veronica Mars, som hele verden elsker. Hun er bare herlig, og flink. Ja, gidder ikke skrive så mye om henne. Vi digger henne, alle sammen. Følger jo selvfølgelig med på One tree hill når det går, og det går når VMars ikke går. Så det er jo flotters.

Jeg hadde mareritt i natt. Det var krig, i Bodø. Jeg og Inger var hos Militæret, ufrivillig. Det var ailiens som prøvde å drepe oss. Eller noe slikt. Drepe jorda, menneskene. Og så måtte vi være med å kjempe. Og han 'sjefen' vår sa at vi skulle kjempe til vårt siste åndedrag, for det var nært. Sjansene var små. Så husker jeg Inger hvisket til meg at jeg burde ringe å si farvell. Så jeg ringte kjæresten, og skulle liksom si farvel. Våknet opp av at jeg hylskreik. Hihi. Har drømt den drømmen før, men den var litt annerledes nå. Trist var det, får litt klump i halsen når jeg tenker på den.

Tja, i morgen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Slappe av tanker jeg, nakken min holder for øyeblikket på å knekke meg. For fy fanden hvor vond den er. Noen som vil massere? Blæ. Jeg må vel øve meg ferdig til norsk fremføring som jeg og Kristine samarbeider om. Norsk. Om "I uværet" av Marion Annie Palmer, google det. Det der skal vi fremføre en diktanalyse om. HAHA. Right.

Vil bare nevne at til tross for all klagingen denne uken, så har jeg det veldig bra. Det har vært en lite hyggelig uke, men to kropper som sitter og leser bloggen min nå, vet de har gjort det levelig for meg. Og det setter jeg utrolig stor pris på. Det er lettere å ordne opp i utfordringer når jeg vet jeg ikke står naken etterpå. Men. Jeg har det bra, og jeg stortrives på skolen, og hjemme og blandt vennene og sånt. Ingentingen og klage på. Jeg svever enda på rosa skyer og blir like svimmel etter hvert kyss som jeg var ved første. Så livet er godt. Eller hur?

Dette innlegget skulle egentlig blitt postet for 40 minutter siden. Men pga blogger er litt fucked up, har jeg måttet kopiere alt inn i word, og klippe ut del etter del, limt inn i msnvinduet til Inger Johanne og klippe ut igjen og limt inn her. For så å legge til alle bildene på nytt. Nå skal jeg sove.

God natt.
Charlotte

0 kommentarer: