UNNSKYLD INGER. MEN JEG ER GLAD I DEG!
Hei hei. Nå er jeg i godt humør. Jeg har fått min dose av Inger. Sladder, trøst, forbannelse og masse fliring. Jeg gikk oppover til henne, i mørket. Storkoste meg veldig, sånn egentlig, for jeg hadde stilig musikk på ørene, masse bass, også plutselig skikkelig bråkemusikk som gjorde meg forbanna, på en god måte. Ja du forstår greia. Møtte Inger på toppen av Lundbakken, så passet jo ganske perfekt.
Jeg har naturfagprøve i morgen, to timer. Hjelpes. Prestasjonsangst, men jeg er sikker på at jeg kan det meste. Det føles bare skikkelig håpløst ut. Læreren er virkelig feil lærer for både faget og klassen. Vi trenger noen som Sissel, struktur og repetisjon. Fikk 5 på framføringen i diktanalyse. Veldig fornøyd. På onsdag får vi tilbake nynorsk halvdagsprøvene, og jeg er superspent. Tror det gikk bra, håper det.

Som dere kanskje forstår, er jeg i et mye bedre humør nå, heldigvis. Stakkars mamma og pappa som har måttet holde ut meg meg. Unnskyld <3.>
Jeg vil synge. Jeg vil at ting skal funke, og jeg vil opptre. Jeg trenger og opptre. Det er den ene tingen, jeg føler at jeg behersker. For meg, er scenen et sted jeg savner. Jeg kunne brukt laaang tid på en scene. Skikkelig ego jeg da. Men dere forstår. Å synge er noe jeg elsker, og jeg vil synge, forran et publikum. En dag, vil jeg synge, noe egenskrevet, noe som er mitt, forran et publikum. Jeg vil stå der, og alt jeg synger, er noe jeg selv har gjort. Noe som jeg har laget. Er dette bandet muligheten for meg, en start?
Nå skal jeg lese over notatene mine i naturfag, også skal jeg legge meg. Litt lydbok før jeg sovner? Kanskje ikke så lurt, men så virkelig deilig. Jeg smiler. Og ler. Verden er litt fin. Jeg klarer meg. Det går greit.
Charlotte
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar