Hæi mine kjære lesere, som er svært stille.
Jeg skal nå legge meg, klokken litt over elleve på en fredags kveld. Jeg er stuptrøtt, og føler veldig for å få noen timer i min egentlig lille verden. For i morgen, så skal jeg ikke stå opp klokken 7, eller 9. Jeg skal ikke stå opp før jeg virkelig er lei av å ligge i senga mi. Og det kan ta sin tid. Gåååen.
Men, dette har vært en kjempebra uke. Jeg har fått ordnet opp i knuter, hatt en kjempebra prøve i samfunnsfag (den var simpel!), og jeg har vært sosial med både Mamma,Boa og Pappa og vennene mine.
I dag var jeg og Inger og en hel masse andre folk på orion og spiste. Det var kjempetrivelig. Jeg og Inger har bare slappet av og skravlet, før hun kjørte hjem. Bromle bromle. Jeg hengte opp klær, tente stearinlys i hele stua, lette fram smågodisen og satte på Harry Potter og de vises stein. Fikk se noen minutter før jeg tydeligvis hadde sluknet på sofaen. Da fant jeg ut at jeg likså godt kunne krype under min gode myke varme dyne, og klemme godt inntil mine to puter; den ene bløt, den andre fyldig. Ah, jeg skal sove godt i natt.
Dagens moralord er at noen gang taper man rett og slett bare noe av det en trodde var håp for. Men det igjen betyr ikke at det er noe galt, men en ny sjanse.
God natt mine kjære lesere.
Charlotte
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar